Samtidig inviteres du til å komme med navneforslag om hva "den hvite reinen" skal hete.
Mer informasjon om reinsdyrene på Gamnes gård:
LOJAT (den tamme): Født 1998. Først i mai, på fastlandet ca 30 km fra Nordkapp, i grensen til Magerøysundet. Mora ble tatt til slakt og hun hadde bjelle på. Det er veldig få simler som får bjelle på – 1 av 200 simler i en reinflokk på inntil 10 000 reinsdyr. Nå 12-13 år gammel var alltid som en stor hannkalv ved mora – men vi hadde ikke hjerte å sende den til slagt – da den har så store og fine ”Bambiøyne”. Vi tok han med hjem – og dagen etter kom han direkte nær mennesker – allerede etter 1. dag begynte han også å spise reinlav direkte fra handa. Den ble tam med en gang! Ellers er det vanskelig å temmerein. Lojat var 2,5 år gammel første gang han ble forsøkt med kjøring. 700 meter bane. 2. året gikk det veldig fort med han. Etter en stund var han ikke like ivrig å gå raskt, og ble derfor bedre egnet som turistkjører og ”kosebukk”. Han har reist overalt: Vært på NM på Bardufoss, NM i Tromsø, WM i Korpio i Finalnd, og mye reising rundtomkring på hele Nordkalotten! Han er en gammel og erfaren rein, og man må være bestemt med han. Det kan hende at han vil ”lekesloss” litt med hornene, da må han få juling – ved å klipe litt i grima under halsen, vri den rundt inntil han får pusteproblemer – for da må han gi seg!!! Han er kasterert, fordi han kan beholde hornene da.
? NAVNEKONKURRANSE (Den hvite reinen) –(Namma gilvo) – Den ble tatt direkte ut av flokken på 10 000 reinsdyr. Denne blir fort tam- det ser vi på den. 3 år og kasterert. Ikke temt tidligere, så Mathis kommer i slutten av februar for å temme den i vinterferien. Kurs i temming av rein kan være aktuelt? Mathis Ailo Meløy, Lærer og reineier og travtener Oddmund Eggum.
ALDRI SLÅ EN REIN: De skal ALDRI bli slått, (da mister man tillitten som de har ”arvet” gjennom mange generasjoner). KUN vri den i grima under halsen eller rundt halsen, slik at den får det vondt, og mister pusten, og dermed forstår hvem som er sjefen! Den må lære at det nytter ikke å prøve seg på mennesker, og du må ALDRI gi deg – men vente til de er klar og har forstått hvem som er sjefen! Bare rolige bevegelser, og et skritt i gangen! ALLE bevegelser skal komme inn fra VENSTRE – da skjønner de etter hvert at de skal stå i ro – og møte deg med respekt fordi du er sjefen. Hvis reinen er uregjerlig, kan du bruke stolpehjelp eller krokhjelp. Ta tak i bakbeinet – for eksempel strammet vider med leietauet – løft bakbeinet så høyt som mulig, helt til de roer seg ned. Repeter grepet – ALDRI gi opp – DA TROR HAN AT HAN ER SJEFEN!!! Hold på så lenge det er nødvendig – slik at når du forlater – har han gitt seg. Bruk TID! Du må bryte med reinen helt til DU HAR VUNNET – Aldri forlat før DU HAR VUNNET!! IKKE RØR HORNENE! De er følsomme for det, og om de bare rister bort en flue – så kan de skade deg raskt!
De liker ikke å bli tilnærmet bakgfra, ei heller å bli klødd – DE ER IKKE SOM EN HEST! KUN 1 person i gangen. Gå inn foran, slik at reinen blir oppmerksom på deg, og nærme deg fra venstre side når du skal i gang med leiing. Hold avstand ved leiing – gi den en god slakk. Den skal hele tiden holde seg bak deg – slik at du går foran som ledereinen!
Begge bukkene er kastererte. Det skjer ved at sædleder til testiklene blir bitt av. Det gjør vi selv, da bruk av dyrlege er altfor kostbart – og mye mer arbeid. Onkelen min er flink å gjøre slikt arbeid.
Min onkel var med , og vi skulle hente 3 reinsdyr. Vi fikk bare tak i disse to som nå er kommet hit til Gamnes gård.
Når de hviler: MÅ DE HA FRED! De er drøvtyggere, og under sin ØRTING må de ha ro, ellers kan de lett få problemer med magen.
Fóring: 2 knyttnever reinlav – til faste tider både morgen og kveld. + ca 3 kg kraftfor pr dag -. På Gamnes bruk det slikt i ca 3 uker – og sakte forsøk å gi tørt høy – med mye trevler. Foret må være i korte strå, ellers kan de lett kveles pga at de har korte svelg, kan få kolikk og spiserøret tetter seg til slik at de dør.
Det er viktig at de får reinlav, da det inneholder mikroorganismer som de trenger for at magen kan få tid å tilvenne seg nytt for. Aldri gi annet for – da de ikke tåler det!
Vaner: De har 4 perioder pr dag de ligger og ørter. Noter dere hvilke tider det gjelder på Gamnes, da det kan variere i forhold til steder de kommer. Da trenger de RO rundt seg. Det er ca kl 04-06 om morgenen.
Og da passer det best med foringstid (06-08) i forhold til 1. periode: Fri tilgang på vann eller sne – eller begge deler ! og foring om kvelden (20-21)– slik at det passer med 2 foringer pr dag. Mellom foringene
Luftegård: Gjerder 1,70 - 1,80 cm gjerder.
Temming av rein: Det er vanskelig å finne reinsdyr som er lette å temme. Som regel er de ubrukelige. Første gang starter man opp med å feste dem til et tre, og tilvenne i rolig tempo.
Leieregel:
1. Leie på Venstre siden. Ha leietauet rundt hele hånda, surr leietauet fast!
2. ALDRI SLIPP!!!!
Tren på å kaste lasso.
Regelverk for reinhold: (vi har fått henvendelser fra mange som lurer på hva som er rett - og galt !!??? - og blitt kontaktet av både Mattilsyn og forvaltningsorganer der enkelte miljø i Harstad - til tider har hatt heftige diskusjoner - og med litt ekstra stemning til og med ringt til oss med direkte trusler!
Vi ønsker enhver debatt velkommen - for uten debatt - skjer ingen nyskapning!
Derimot ønsker vi at folk er såpass voksne at de tar kontakt med oss direkte.
VELKOMMEN TIL GÅRDS !
Lenker til mer informasjon:
[1] Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003.
[2] Reimers, E., Reinen, Norges dyr: J.W. Cappelens forlag, 1969.
[3] Reimers, E., Villrein, hjort og rådyr, Vol. 1: Tiden Norsk Forlag, 1987.
[4] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[5] Rein, Ottar, Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum, 2, 1993.
[6] Blix, A.S., et al., Reinens biologi, Landbruksforlaget, 1998.
[7] Børresen, B., Den store boken om husdyrene og menneskene deres: Gyldendal, 2004.
[8] Heljord, O., Viltbiologi, Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap), 1980.
[9] Rådet for dyreetikk, Reindrift, 2000.
[10] Gaup, H.A., Reindrift med vekt på dyrevelferd, Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet), 2004.
[11] Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Innst.S.nr.111 (2004-2005) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark,http://www.stortinget.no/inns/2004/200405-111-007.html, 2005.
[1] Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003.
[2] Reimers, E., Reinen, Norges dyr: J.W. Cappelens forlag, 1969.
[3] Reimers, E., Villrein, hjort og rådyr, Vol. 1: Tiden Norsk Forlag, 1987.
[4] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[5] Rein, Ottar, Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum, 2, 1993.
[6] Blix, A.S., et al., Reinens biologi, Landbruksforlaget, 1998.
[7] Børresen, B., Den store boken om husdyrene og menneskene deres: Gyldendal, 2004.
[8] Heljord, O., Viltbiologi, Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap), 1980.
[9] Rådet for dyreetikk, Reindrift, 2000.
[10] Gaup, H.A., Reindrift med vekt på dyrevelferd, Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet), 2004.
[11] Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Innst.S.nr.111 (2004-2005) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark,http://www.stortinget.no/inns/2004/200405-111-007.html, 2005.
