STORDAG for Nord-Norsk Travsport 23.6. på Harstad Travpark

Store happenings i Harstad i slutten av juni: Herved inviteres DU og din familie - kolleger og venner til å oppleve DEN STORE GENERALPRØVEN - V65 - i Harstad -

Les mer her Oversikt over alle storløpene denne dagen: Program for dagen Mer info om hva er V65

Travsporten på Gamnes gård

Travtrener Oddmund Eggum har egen blog, og der kan dere lese mer om trav.

Gamnes Prinsecita - eget oppdrett - ble slått på målstreken. Har nå kjørt inn kr 153 000,- på sine første 11 måneder i travbanen.

Snart slipper vinteren taket....

 Oversiktsbilde i vinterstemning - ;)

Geocatching: Geospot

Vårens kurs

SNØ - NYTT ÅR - NORDLYS - OG SOLA KOMMER FRAM;))

Ta kontakt for minneverdige opplevelser! email: gamnesgard@gmail.com , mob. 90508660 - 93635437 eller 97536771

Romjulseir i stallen 2011

Ridelærer II, Mia inviterer til:

Kanefart og førjulsaktiviteter. Bestillingen er startet:

Vi tilrettelegger for den gode julestemningen.  Ta kontakt for familieturen og ekte julenisseopplevelser;))  I år bruker vi også naustet, og/eller lavvoen som arena for utflukten.  Velkommen!

Høstens kurstilbud er klar:

Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag
16.30-  18.00 stellekurs 1	16.30-18.00 Stellekurs 2	16.30-17.30 Ridekurs Barn NYB ponni
18.30-19.30 Ridekurs Barn NYB ponni	18.30-19.30 Ridekurs Voksene Nyb	17.30-18.30 Ridekurs Voksen erfarne
		Sprang kurs 18.00-20.00	Dressur kurs 18.00-20.00

Mer informasjon finner du på blog om Stallgjengen.Stallgjengen ved Gamnes gård
Oppstart når minimum 3 påmeldte.  Kursene går fortløpende utover høst, vinter og vår.
Anbefaling:  Innmelding i Harstad hestesportklubb og / eller Harstad og oppland travlag .
Velkommen ;))

Utvidet dressur- og sprangkonkurranse 17. sept

Ref: http://www.ht.no/sport/article485285.ece

Det er Harstad Hestesportklubb som arrangerer dressurstevnet på Gamnes Gård lørdag 17. september. Stevnestart er midt på formiddagen.
Dette opplyser Kirsti Aronsen i Harstad Hestesportklubb.
– Vi er liten, men ivrig klubb som avholder rundt to stevner i året (sprang og dressur). I tillegg til klubbdager og sponsorhopping, forteller Aronsen, foran dressurstevnet på Gamnes Gård lørdag.
– Det kommer ryttere fra Harstad, Skånland, Skjomen og sannsynligvis Sortland, forteller Kirsti Aronsen i Harstad Hestesportklubb.

Her er masse gode bilder som legges ut:
Bilder tatt av A. Johnsen

Sommeren er over - høstens aktiviteter står for tur:

Sommeren er over med masse opplevelser og kjempeflott nordnorsk vær.
Bilder fra rideleirer, svømming med hester, aktiviteter, travløp, ridekonkurranser m.v. vil bli lagt ut seinere.

Det blir satt opp ridekurs og ridetimer med ridelærer II Mia kontakt: tlf. 93635437.
Vi fortsetter med ponni/hest på for ordningen, og muligheten for utvikling innen ponnitrav.
Vi minner om Harstad hestesportklubbs klubbstevne 17. september.
Ta kontakt direkte med klubben.  www.harstadhestesportsklubb.no

Harstad Hestesportklubb INVITERER TIL UTVIDET KLUBBSTEVNE I DRESSUR 17. september 2011
Anmeldelser til:	Harstad Hestesportklubb v/Kirsti Aronsen Epost: kir-aron@online.no
Påmelding
Frister:	Anmeldelse: 13.9.2011 (Anmeldelse er ikke godkjent før bekreftelse er mottatt per e-post.) Negativ starterklæring: 15.9.2011
Stevneavgifter:	Betaling før start i klassen.
Oppstallingsforhold:	Oppstalling i faste bokser. Døgnboks kr. 150, Dagboks kr. 50. Egne priser for HHSK ryttere. Husk Hestepass med vaksinasjonsattest!
Baneforhold:	20x 40 m grus, utendørs. Oppvarming puljevis på banen
Kontaktpersoner for stevnet:	Generell: Kirsti Aronsen, 99361086
Internettside:	http://www.harstadhestesportsklubb.no
Ryttermelding:	Legges ut på harstadhestesportsklubb.no
Startlister:	Foreløpige startlister legges ut på nettsidene den 15.09. Endelige startlister legges ut på nettet 16.09.2011, kveld.
Stevnestart:	Sekretariatet åpner kl. 0830.
Vi gjør oppmerksom på at dette er et røykfritt arrangement. Dette gjelder hele stevneområdet, også utendørs. Røyking kan kun skje på anvist røykeplass.
Lørdag 17.09 Kl. 01 LD:1 NRYF 2010 Gavepremier 100 Åpen for ekv. som ikke har startet D-stevne Kl. 02 LC:3 NRYF 2010 Gavepremier 100 Åpen for ekv. som ikke har startet D-stevne Kl. 03 LB:1 NRYF 2009 Gavepremier 110 Åpen for ekv. som ikke har startet LB på D-stevne Kl. 04 LA:1 NRYF 2011 Gavepremier 110 Åpen for ekv. som ikke har startet LA på D-stevne

Hotell og overnatting:

Tommi og Kopo på fisketur i fjæra

Tommi og Kopo gikk en lørdagstur langs Gamnesstranda - og oppdaget en oter som hadde hentet seg middag. Steinbiten på 12 kg var hentet av oteren opp i fjæra, og oteren ble veldig overrasket da Tommi go Kopo tok den til sin middag istedetfor!

Se disse fantastiske videoer fra lørdag 23. april 2011:

RIDELEIR - DAGSLEIR I PÅSKEN - RIDEKURS med ridelærer II

Hei.  Nå er ridelærer II Mia kommet hjem til Gamnes gård, og blir hjemme til hun starter siste del av sin utdanning med ridelærer III på norsk hestesenter til høsten. 

Det er allerede meldt flere interesserte, så send en melding i boksen til høyre for å få mere informasjon.

Gamnes bidrar til FOLKEFEST I SENTRUM - SNOWFUN !!!

Klart vi i Harstad kan !!!
SNOWFUN konferansen blir første store treffpunktet for å sette Harstad på kartet, også vinterstid.

Journalist fra Tromsø var innom Harstad og fikk en omvisning på "nordsia":  Han sa:  "OJ, hvis vi bare hadde visst hva Harstad kan by på, så hadde det vært mer naturlig å kjempe for Olympiske vinterleker til Harstad - enn til Tromsø !!!".

Skal Harstad tørre å ha store ambisjoner, visjoner og tiltakslyst?
Skal Harstad tørre å vise fram hva vi kan bidra med?
Skal Harstad med omland være med å bidra for mennesker som søker å oppleve, natur, kultur og kystsamfunn på nært hold? 
Harstad har alt som skal til, det trengs felles mål og visjoner - så klarer vi å bidra;)

Velkommen til sentrum!
Velkommen til SNOWFUN 2011!

Vi stiller opp med den ekte nordnorske hesterasen ("nordnorges hemmelighet") Lyngshest/Nordlandshesten Lyngsbrunen,  og den lokaleide norske kaldblodshesten Gurion, samt flere shetlandsponnier som vi bruker både i ponnitrav, ponniridning og terapi: Paddy, Rosita, Lina B m.fl.

Kos dere alle sammen!

Vinteraktiviteter i Harstad på Gamnes gård

Overfor er en flott link til vinterstemninger fra Harstad, produsert av Benoni Productions.
De neste vintermånedene tilbyr vi kanefart, ridning, isfiske, naturopplevelser og aktiviteter.
I tillegg har vi verdens raskeste reinsdyr på gården, og dere kan få mulighet til å prøve dere på reinsdyrskjøring og bli kjent med den tamme reinen Lojat - se tidligere omtale fra 2009. Velkommen ;)

Velkommen til julestemning på Gamnes gård

Lørdag 18. desember kl. 12 - 15: Med verdens raskeste rein, Harstads "STERKE MENN", kanefart, ponniridning, gløgg og kaker, og kanskje kommer julenissen til alle snille barn ;)

Andre dager på bestilling til telefon  91916466 eller 90508660.

Kanefart, ponniridning, nissebesøk, gave til barna, gløgg, enkel servering.

11.12:  Teknisk arrangør:  Harstad hestesportklubb

18.12: Teknisk arrangør: Gamnes gård

Spennende overraskelser som blir offentliggjort nærmere dagene!

VELKOMMEN

Vi tilbyr også borettslag, velforeninger, bedrifter, barnehager og vennelag tilpassede eventopplegg.

Kontakt: 91916466 eller 90508660. epost: gamnesgard@gmail.com

Hest som næring i Europa

Hest som næring veier tungt i europeisk sammenheng, og gir 400 000 heltidsjobber, samt en omsetning på mer enn 100 milliarder euro.. Tallene kommer fra en rapport som er offentliggjort under et seminar i Brussel, i regi av European Water Network. Her er det igang arbeid for bedre organisering av hest som næring, og med sikte på å markere hest som næring med næringens økonomiske og sosiale betydning i Europa.

Noen utdrag i tall:
- Mer enn 100 milliarder euro i samlede samfunnsøkonomisk ringvirkning
- 400 000 heltidsjobber
- seks millioner hester
- seks millioner hektar av arealer for forproduksjon

The European Water Network ble dannet under konferansen Equus 2009 som fant sted i Uppsala.
Idag inkluderes 13 organisasjoner som medlemsorganisasjoner.

Kilde: atl.se

Høy aktivitet i Harstad Hestesportklubb

Mange nye ridehester er kommet til i stallmiljøet i år, og Harstad hestesportklubb har gjort en fantastisk innsats for ridesporten. Hjemmesiden er også videreutviklet, og bilder fra aktivitetene blir lagt der.
I tillegg er det masse bilder lagt ut på facebook fra ulike aktivitetsdager i regi av både klubben og i regi av Gamnes gård.  Velkommen innom !

Gamnes gård deltar i UNIONSTRAVET mellom NORGE OG SVERIGE!

Første travhest fra Gamnes gård som deltok i V5 og DD på Østlandet, viste sin styrke til sjokkerte tilskuere. Last Speed Laday har gjort en "kometkarriere", og er en god ambassadør for både Harstad - og landsdelen.

Og 25. september skal han forsvare Norges ÆRE - spesielt NORD-NORGES ÆRE - i Färjestad
Her er opptak fra løpet.  Han var favoritt, men dessverre startet han med en galopp - men gjorde et utmerket løp der han tok igjen hele feltet - men ble uplassert:



Vi er så takknemlige for at teamet på Gamnes kan vise til gode resultater;)

Takk til alle som gledes med oss.

Tronskifte i Nord

Vi er stolte og begeistret over å fått gode resultater.  Stor takk til alle som gledes med oss ;)

AKTIVITETSLEIR - RIDELEIR og RIDEKURS uke 30 og 31

Andre kontakttelefoner:  90508660 og 77017133.
Vi sees ;)

Vel overstått World Cup i reinkappkjøring 2010

Så var det over. En fantastisk helg som bidro til å "løfte" noen unike kulturelle røtter inn i regionen.  Reinkappkjøring har eksistert siden 1952 - og gjennom travmiljøet ble ideen om arrangementet ført inn i reinkappkjøringsmiljøet høsten 2009. Hest og reinsdyr - hva har de til felles?  Jo - Harstad Travpark ;)
Harstad Tidende har mange flotte bilder fra løpene og stemningen - 3-4000 mennesker -( tellekorpset var dessverre ikke på plass hele tiden ) - en suksess med allsidig aktiviteter.

Ulrik likte musikken fra "bålfolket"

Fra Gamnes gård stilte vi med foredrag på Trondarnes Historiske senter (dyr som psykolog) på fredag,

med reineier Mathis Ailu Meløy fra Karasjok og hans 2 reinsdyr (se bilde), og 4 ponnier til ponniridning.


Populært innslag, der reinene som til daglig står på Gamnes gård fikk møte publikum på nært hold. Dessverre hadde Lojat mistet sine flotte horn tidligere på dagen - (normalt i vårfellinga). Den hvite reinen hadde samtidig miljøtrening - og det gikk over all forventning;)

5 år uten alvorlige ulykker relatert til hest!

Gamnes gård har tatt og tar sikkerhet på alvor.  I løpet av de siste 5 år har vi ikke hatt noen alvorlige ulykker relatert til ulykker med hest. Ulykkesstatisikk fra Norsafety i Harstad og Safe Community i Harstad har vært med på å bevisstgjøre oss på en god HMS rutine for alle ivrige hestefolk.

Hestesport og maskiner på gårdsbruk er årsaksnummer 1 blant alle registrerte ulykker blant barn, ungdom og voksne. I Sverige står disse ulykker for nesten 50 % av ulykkestallene. Her er en artikkel fra Sverige.

Vi vil fortsatt etterstrebe samme visjon om 0-ulykker videre. Derfor har vi blant annet krav om gjennomføring av grunnleggende Trygg med hest I og II kurs, evt. rideknapp 5 (http://www.rytter.no/) , grønt kort kurs, eller ulike lisenser innen travsport - for å få utvikle seg med hest/ponni som hobby på selvstendig basis.

Kjøring med reinsdyr

Fra forskningsmiljø fortelles det om reinsdyr / reindeer: Can they fly?

Ivrige jenter på tur med Lojat

 International students visiting reindeers.

TEMMING OG INNKJØRING AV REINSDYR PÅ GAMNES GÅRD

Til helga 19-21.2.2010 - blir det mulighet å lære om temming og innkjøring av reinsdyr på Gamnes gård.  Reineier Mathis Ailu Meløy kommer til Gamnes for å kjøre inn "den hvite reinen".

 

Samtidig inviteres du til å komme med navneforslag om hva "den hvite reinen" skal hete.

En ekstra opplevelse for de som deltar på kurset Trygg med hest I og II;)

Mer informasjon om reinsdyrene på Gamnes gård:

LOJAT (den tamme): Født 1998.  Først i mai, på fastlandet ca 30 km fra Nordkapp, i grensen til Magerøysundet. Mora ble tatt til slakt og hun hadde bjelle på.  Det er veldig få simler som får bjelle på – 1 av 200 simler i en reinflokk på inntil 10 000 reinsdyr.  Nå 12-13 år gammel var alltid som en stor hannkalv ved mora – men vi hadde ikke hjerte å sende den til slagt – da den har så store og fine ”Bambiøyne”.  Vi tok han med hjem – og dagen etter kom han direkte nær mennesker – allerede etter 1. dag begynte han også å spise reinlav direkte fra handa.  Den ble tam med en gang! Ellers er det vanskelig å temmerein. Lojat var 2,5 år gammel første gang han ble forsøkt med kjøring.  700 meter bane. 2. året gikk det veldig fort med han.  Etter en stund var han ikke like ivrig å gå raskt, og ble derfor bedre egnet som turistkjører og ”kosebukk”.  Han har reist overalt:  Vært på NM på Bardufoss, NM i Tromsø, WM i Korpio i Finalnd, og mye reising rundtomkring på hele Nordkalotten! Han er en gammel og erfaren rein, og man må være bestemt med han.  Det kan hende at han vil ”lekesloss” litt med hornene, da må han få juling – ved å klipe litt i grima under halsen, vri den rundt inntil han får pusteproblemer – for da må han gi seg!!!  Han er kasterert, fordi han kan beholde hornene da.

?  NAVNEKONKURRANSE (Den hvite reinen) –(Namma gilvo) – Den ble tatt direkte ut av flokken på 10  000 reinsdyr.  Denne blir fort tam- det ser vi på den.  3 år og kasterert.  Ikke temt tidligere, så Mathis kommer i slutten av februar for å temme den i vinterferien.  Kurs i temming av rein kan være aktuelt?  Mathis Ailo Meløy, Lærer og reineier og travtener Oddmund Eggum.

ALDRI SLÅ EN REIN: De skal ALDRI bli slått, (da mister man tillitten som de har ”arvet” gjennom mange generasjoner). KUN vri den i grima under halsen eller rundt halsen, slik at den får det vondt, og mister pusten, og dermed forstår hvem som er sjefen! Den må lære at det nytter ikke å prøve seg på mennesker, og du må ALDRI gi deg – men vente til de er klar og har forstått hvem som er sjefen!  Bare rolige bevegelser, og et skritt i gangen!  ALLE bevegelser skal komme inn fra VENSTRE – da skjønner de etter hvert  at de skal stå i ro – og møte deg med respekt fordi du er sjefen. Hvis reinen er uregjerlig, kan du bruke stolpehjelp eller krokhjelp.  Ta tak i bakbeinet – for eksempel strammet vider med leietauet – løft bakbeinet så høyt som mulig, helt til de roer seg ned.  Repeter grepet – ALDRI gi opp – DA TROR HAN AT HAN ER SJEFEN!!!  Hold på så lenge det er nødvendig – slik at når du forlater – har han gitt seg.  Bruk TID!  Du må bryte med reinen helt til DU HAR VUNNET – Aldri forlat før DU HAR VUNNET!!  IKKE RØR HORNENE!  De er følsomme for det, og om de bare rister bort en flue – så kan de skade deg raskt!

De liker ikke å bli tilnærmet bakgfra, ei heller å bli klødd – DE ER IKKE SOM EN HEST!  KUN 1 person i gangen.  Gå inn foran, slik at reinen blir oppmerksom på deg, og nærme deg fra venstre side når du skal i gang med leiing.  Hold avstand ved leiing – gi den en god slakk.  Den skal hele tiden holde seg bak deg – slik at du går foran som ledereinen!

Begge bukkene er kastererte.  Det skjer ved at sædleder til testiklene blir bitt av. Det gjør vi selv, da bruk av dyrlege er altfor kostbart – og mye mer arbeid.  Onkelen min er flink å gjøre slikt arbeid.

Min onkel var med , og vi skulle hente 3 reinsdyr.  Vi fikk bare tak i disse to som nå er kommet hit til Gamnes gård.

Når de hviler:  MÅ DE HA FRED!  De er drøvtyggere, og under sin ØRTING må de ha ro, ellers kan de lett få problemer med magen.

Fóring:  2 knyttnever reinlav – til faste tider både morgen og kveld.  + ca 3 kg kraftfor pr dag -.  På Gamnes bruk det slikt i ca 3 uker – og sakte forsøk å gi tørt høy – med mye trevler.  Foret må være i korte strå, ellers kan de lett kveles pga at de har korte svelg, kan få kolikk og spiserøret tetter seg til slik at de dør.

Det er viktig at de får reinlav, da det inneholder mikroorganismer som de trenger for at magen kan få tid å tilvenne seg nytt for. Aldri gi annet for – da de ikke tåler det!

Vaner:  De har 4 perioder pr dag de ligger og ørter.  Noter dere hvilke tider det gjelder på Gamnes, da det kan variere i forhold til steder de kommer. Da trenger de RO rundt seg.  Det er ca kl 04-06 om morgenen.

Og da passer det best med foringstid (06-08) i forhold til 1. periode:  Fri tilgang på vann eller sne – eller begge deler !   og foring om kvelden  (20-21)– slik at det passer med 2 foringer pr dag. Mellom foringene

Luftegård:  Gjerder 1,70 - 1,80 cm gjerder.

Temming av rein:  Det er vanskelig å finne reinsdyr som er lette å temme.  Som regel er de ubrukelige. Første gang starter man opp med å feste dem til et tre, og tilvenne  i rolig tempo.

Leieregel:

1.       Leie på Venstre siden.  Ha leietauet rundt hele hånda, surr leietauet fast!

2.       ALDRI SLIPP!!!!

Tren på å kaste lasso.

Regelverk for reinhold: (vi har fått henvendelser fra mange som lurer på hva som er rett - og galt !!??? - og blitt kontaktet av både Mattilsyn og forvaltningsorganer der enkelte miljø i Harstad - til tider har hatt heftige diskusjoner - og med litt ekstra stemning til og med ringt til oss med direkte trusler!  

Vi ønsker enhver debatt velkommen - for uten debatt - skjer ingen nyskapning!  

Derimot ønsker vi at folk er såpass voksne at de tar kontakt med oss direkte.

VELKOMMEN TIL GÅRDS !

Lenker til mer informasjon:
[1] Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003.
[2] Reimers, E., Reinen, Norges dyr: J.W. Cappelens forlag, 1969.
[3] Reimers, E., Villrein, hjort og rådyr, Vol. 1: Tiden Norsk Forlag, 1987.
[4] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[5] Rein, Ottar, Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum, 2, 1993.
[6] Blix, A.S., et al., Reinens biologi, Landbruksforlaget, 1998.
[7] Børresen, B., Den store boken om husdyrene og menneskene deres: Gyldendal, 2004.
[8] Heljord, O., Viltbiologi, Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap), 1980.
[9] Rådet for dyreetikk, Reindrift, 2000.
[10] Gaup, H.A., Reindrift med vekt på dyrevelferd, Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet), 2004.
[11] Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Innst.S.nr.111 (2004-2005) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark,http://www.stortinget.no/inns/2004/200405-111-007.html, 2005.

Gamnes (Harstad) - lokalhistoriewiki.no

Gamnes (Harstad) - lokalhistoriewiki.no

Aktiviteter og kurs pågår hele tiden

Ridelærer II Mia inspiserer kursdeltakerne på rideknappen

3 shetlandsponnier, 3 lyngshester, 2 kaldblods og 1 varmblods var med i kurset!Flott utsikt utover til Grytøya! 

Flere bilder på Gamnes gård sin facebook!

NYTT ÅR MED NYE UTFORDRINGER

Først om vintertilbudene fra Gamnes gård:

Last gjerne ned og distribuer til dine venner og kjente!

Julestemning på Gamnes gård i Harstad:

Jul- og vinteraktivitetene er igang:

Så ble lavvoen innviet 1. søndag i advent 2009: "Gubben" til høyre.

Ponniridning, kanefart og små julegaver ble utdelt under Gavedryss i Harstad 2009.

ÅPEN GÅRD. Hver lørdag hele desember.
Juletrehenting, kanefart, ponniridning, julenisse/fjøsnisse, julegøy, aktive opplevelser !
Møt kanin, høns, ender, hunder, ponnier, travhester, ridehester, og kanskje kommer Rudolf også ;)

Dager utover dette, på bestilling til mob.90508660 eller 90744577.

Egnet for enkeltpersoner, familier, små grupper, større grupper, barnehager, skoler, bedrifter osv.
Vi tilrettelegger minneverdige vinteraktiviteter!

Hest som hobby og hest som næring

Hest som næring, skaper arbeidsplasser i hele Europa. Hindringer på veien er begrensninger av tilbud, bønder med husdyrkompetanse, dårlig økonomi og mangel på grunnleggende forsknings-statistikk.
Det er nesten seks millioner hester i Europa. De fleste er i Tyskland og Storbritannia, mens Sverige har den største per innbygger, og Belgia og Nederland har det største per hektar.

Foreløpig forskning viser at den største utfordringen er å bygge nettverk og kompetanse.  Det er en klar sammenheng mellom høy utdanning, høyt forbruksnivå og antall hester.  3- 10 hester skaper en arbeidsplass,  og hver hest har et dekningsbidrag på mellom 50 000-120 000 kr. per år. Beløpet kan variere innen ulike miljø, avhengig av bruksområde. Hobby ryttere utgjør 85 prosent av alle hester i bruk i Sverige, og mange hobby-hester på samme sted skaper ofte konflikter uten samarbeid med grunneierne. Hester har også en rolle som vedlikeholdere av kulturlandskapet. Ref. ATL-SE

3. oktober: Knøtte-cup i sprang

Harstad Hestesportklubb inviterer til Knøtte-cup i Sprang
Se mer info der.  Velkommen!

HØST og VINTER 2009 - program

Her kommer oversikten over aktivitetstilbud i høst.  Ta kontakt hvis noe er uklart - mob. 90508660.

Kurs Trygg med hest I og II:
Intensiv to kurs i ett : Totalt 24 timer teori og praksis pr helg:
fredag 18 - lørdag 19 og søndag 20. september:
fredag 9 - lørdag 10. og søndag 11. oktober:
fredag 23 - lørdag 24. og søndag 25. oktober:
fredag 6 - lørdag 7. og søndag 8. november:
fredag 20 - lørdag 21. og søndag 22. november:

For aldersgrupper 7- 12 år - og 12 - 14 år og over 14 år - til 90 år! Evt. at familier deltar;)
Fredag kl 16 - 20 - 4 t. Lørdag kl 0830- 2100 - 11,5 t  Søndag kl 0830 - 1800
Kurslærer: Vivi-Ann, ponniinstruktør, EAP-hestecoach, og Oddmund, travtrener, hovslager m.m.
Kurset kan inngår som praksisgrunnlag rytterknappen 1, 2, 3 - samt sikkerhetsdel på Grønt kort kurs for rideknappen 4 og 5. Kurset kvalifiserer for å leie/ha ponni/hest på fór på Gamnes gård eller ri / kjøre hest på tur med ledsager. Pris for hele helga, kr 2 200,- , inkl. mat eksklusiv overnatting, (å ta kursene hver for seg koster kr 1200,- + 1500,- = totalt kr 2700,-).

RIDETIMER MED RIDELÆRER II ,
Mia Sandnes Eggum.
lørdag 10. - søndag 11. oktober: 
lørdag 24. - søndag 25. oktober:
Lørdag 7. og søndag 8. november.
Lørdag 21. og søndag 22. november.

kr 250,- pr time .
Privattimer for enkeltdeltakere med egen, eller leid hest (+ kr 100,- pr time).
Inntil 3 for undervisning i sprang / dressur pr time.
Ekvipasjene må melde seg  innen torsdag. På ridebane.
Alle må være ferdig påselet til timen! Sjekk at utstyr og hest er iorden, i god tid.

JULEAKTIVITETER Fra 28. november starter vi opp med
JUL PÅ GAMNES  - 4 helger framover! KANEFART - JULETREHENTING - NISSEN PÅ LÅVEN - JULEVERKSTED m.m.

(Når løpsbulletinen er klar for 2009, vil vi komme med oversikt ny oversikt fra januar til juli 2010.)

Ponnitreninger og
lisenskurs høst 2009:
Ponnitreninger

Dato            ukedag   klokken        Art          hovedinstruktør
2. september onsdag 17.30-19.30 kjøring Eva-K.E. Bjørnstad
16. september onsdag 17.30-19.30 montè Monica Lyngen
30. september onsdag 17.30-19.30 kjøring Therese S. Johnsen
14. oktober onsdag 17.30-19.30 montè Monica Lyngen
28. oktober onsdag 17.30-19.30 kjøring-voltetrening Monica Lyngen
4. november onsdag 17.30-19.30 kjøring Vivi-Ann Eggum
11. november onsdag 17.30-19.30 montè-voltetrening Eva-K.E. Bjørnstad
25. november onsdag 17.30-19.30 kjøring Therese S. Johnsen
2. desember onsdag 17.30-19.30 kjøring Eva-K.E. Bjørnstad
9. desember onsdag 17.30-19.30 montè Vivi-Ann Eggum
Ponnilisenskurs
Det blir oppstart av lisenskurs for kjøre- og montèlisens lørdag 17 oktober kl. 11.00.
Kursavgift er kr. 1.200,-, kursavgiften betales kontant ved kursstart. Alle må ha en ponni hver under hele kurset. Hvis du ikke har egen ponni, kan du kontakte Gamnes gård for å leie ponni.
Påmelding: send SMS til Eva-K. E. Bjørnstad tlf: 91 32 70 19 med deres navn, ponniens navn, alder og lisenstype. (hvis noen ønsker begge lisensene så skriv det). Instruktører på kurset blir; Monica Lyngen, Eva-K. E. Bjørnstad og Therese S. Johnsen.

Dato           ukedag    klokken
17. oktober lørdag11.00-16.00
18. oktober søndag11.00-16.00

28. oktober onsdag17.30-19.30

31. oktober lørdag11.00-16.00
1. november søndag11.00-16.00

11. november onsdag17.30-19.30
14. november lørdag11.00-16.00
15. november søndag11.00-16.00

PONNITRAV - MONTÉ LISENSKURS (se overfor)

Kursavgift til HOT kr 1200,- + leie av ponni kr 2000,- til (du har oppnådd ponnilisensen), minus den del som angår leie på for pr mnd. Leiedag flyttes da over til onsdager, pga ponnitreningsdagene på Harstad travpark, så lenge lisenskjøring foregår. Transport av ponni er gratis med "ponnihengeren". Hvis vi må kjøre med lastebil kommer kr 150,- i tillegg pr kjøring til travbanen. NB foresatte må være tilstede under trening, hvis ikke annet avtales med ponniinstruktør. En voksen i familien må tegnes som medlem i HOT (kr 200,-/år).
1. av 3 helger: - lørdag 17 - og søndag 18. oktober kl 11-16 på Harstad travpark: Se Harstad og oppland travlag. -
2. av 3 helger: 31. oktober - og 1. november kl 11-16 på Harstad travpark: Se Harstad og oppland travlag. NB + onsdagstreninger
3. av 3 helger: - 14. - og 15. november kl 11-16 på Harstad travpark: Se Harstad og oppland travlag. + NB onsdagstreninge

Historien om RV 867:

I dag 4. september 2009 – er vi glade!

Angående:
RV 867 – Sama – Ervik i Nasjonal transportplan (NTP)

30 års venting – endelig åpning!

Bakgrunn:
1970-tallet: Strekningen Harstad-Stornes ble utredet. Fergeforbindelse Stornes-Grytøy ble gjennomført.
1979-1983: Veistrekningen Stornes-Ervik ble bevilget og ferdig gjennomført i 1984. Ervikfolket ble ”forfjamset” da alle anleggsbiler og utstyr ”forsvant” til Tromsø – og ”detektivarbeid” ble satt i gang. Hvorfor ble ikke veien videreført? En lokal aksjonsgruppe satte i gang nitidig forskning på hva som var grunnen, og forsøkte å ”gjøre seg lekker” med å tilby bygdas traktorer, bønder og maskiner og mennesker med hakke og spade – til å ”grave veien”! Det var ikke aktuelt – da også dette ville koste penger. Derimot var behovet for en trygg skolevei viktig – fra Ervik bru til Ervik skole og Lillian Hessen, daværende leder for samferdselskomiteen i Troms fant kr 200 000 for å støtte dette dugnadsprosjektet:
1984-1986: Ervikfolket laget trafikksikker skolevei på dugnad! Veiåpning med folkefest , bygdefest og stor ståhei! Stor optimisme for at denne dugnadsinnsatsen var nok for å få satt veistrekningen RV867 på kartet, men en nitidig politisk prosess måtte iverksettes:
1987-1991: Veistrekningen Ervik-Sama ble ”kjempet fram” til 1.prioritet i Harstad kommune. Interpellasjoner, folkeaksjoner, søkelys på trafikksikkerhet, trafikktellinger osv. Bygdemøter, politiske møter , underskriftskampanjer og et stort engasjement.
1991 – 1999: Veistrekningen hadde ingen ”aktiv” folkeaksjon for å beholde søkelyset på prioriteringen, og veistrekningen ble nedprioritert både med lokalt søkelys og fylkeskommunalt engasjement.
1999-2000: Veistrekningen Ervik-Sama ble kjempet inn igjen i Nasjonal transportplan etter fergeleiet Refnes-Flesnes.
2001: Ingen bevilgning. Søkelys på RV867 lokalt.
2002: Ingen bevilgning. Søkelys på RV867 lokalt.
2003: Ingen bevilgning. Reguleringsplanen ut på offentlig høring.
2004: Ingen bevilgning. Reguleringsplanen godkjent i Harstad kommunestyre 23.3.04. Kostnadsberegning 88 mill.
Prioritering av midler i Troms Fylkesting 7.6.04. Ingen bevilgning. Folkeaksjonen hadde funnet finanisieringsmodell for realisering allerede i 2004 – men bevilgningen kom ikke før i 2006.


Forslag til våre fylkespolitikere til møtet 7.juni 2004:
Bevilges i 2005 – skal opp i møte 7.6.04.
- Prioritering av RV 867 av statsbudsjettmidler kr 46,1 mill
- restmidler etter Refsnes-Flesnes kr 8-9 mill.
- fylkeskommunal omprioritering fra Gjøa kr 10 mill.
- (trafikksikkerhetsmidler kr 23,3 mill.)
- Totalt: kr 88,3 mill.
- (Evt. Kr 65,1 mill.)

Bevilgning i 2006 –
(- fullfinansiering i 2006 restfinansiering kr 23,3 mill.)

Total finansieringspakke kr 88 mill.

Fylkestingets politikere bør gi Stortingets enkeltpolitikere en ”smekk” over fingrende, da de har overprøvd Troms fylkes egne prioriteringer. Jfr. Samferdselsdepartementets egne retningslinjer: ”De fylkeskommunale prioriteringer skal gis avgjørende vekt”. Stortinget får fullt ansvar for fullfinansiering av rassikringsprosjekter som de har detaljstyrt i prosessen.

Med vennlig hilsen
Folkeaksjonen for RV 867
Vivi-Ann Sandnes Eggum

Historier videre, og de som har vært aktive i prosessen:

Bakgrunnsinformasjoner:

Mål:
1. Politisk søkelys mot fylkestinget i Troms. Få bevilget restmidler 15 mill. (fra fergeleiet Refsnes-Flesnes) jfr. Stortingsmelding 46 (1999-2000) + 23,8 mill. (trafikksikkerhetsmidler)+10 mill. (fra Gjøavarden) for oppstart i 2005. + 39,7 mill. i 2006. totalt 88 mill.
2. Sette samferdsel på dagsorden, og bidra til at det gjennomføres en helhetlig informasjonsmøte om de kommunale veier, fylkeskommunale veier og statlige veier i regionen inn i en helhetlig plan.
3. Bidra til debatt om muligheter for alternative finansieringsmodeller for øvrige kommunale, fylkeskommunale og nasjonale veiplaner. Herunder bensinavgift, bompengeavgift, næringsmedvirkning, Safe Community og skadeforebyggende arbeid, m.v.

Historikk:
Planleggingen av RV867 Bergseng - Stornes ble påbegynt allerede på slutten av 1970 tallet, og delvis (RV867 Ervik-Stornes) ferdigstilt i 1987. Bygdefolket forventet at arbeidet gjennomført med en helhetlig plan, og videreført fra Ervik-Bergseng kort tid etter 1987. Forskrekkelsen var stor da dette ikke ble gjort, men anleggsmaskinene forsvant til Tromsø. Bygdefolket ”oppdaget” at detaljplanleggingen hindret en helhetlig vegbygging, og det ble iverksatt en dugnadsbygging der vegstrekningen FV 1 Ervik bru-Ervik skole med bygdas traktorer, maskiner, barn, voksne og eldre med sine spader i hånd i god dugnadsånd bokstavlig talt tok ansvar for trafikksikkerheten i sine egne hender. Dette skjedde i nært samarbeid med Lillian Hessen som leder i samferdselskomiteen i Troms Fylkeskommune, og ”Dugnadsånden” ble kalt for ”ERVIKMODELLEN”. Åpningen skjedde høytidelig i 1989. Denne innsatsen håpet bygdefolket skulle bli lagt merke til, og at videreføringen av ”flaskehalsen” RV867 Bergseng-Ervik skulle komme raskt i gang. Det ble iverksatt underskriftskampanjer, møter, mediaoppmerksomhet og fremmet saker til politisk behandling i kommunestyret og planutvalg fra folkeaksjonen.

Medlemmer i ad hoc utvalget: Kent-Åke Jensen, Bergseng – Sissel Aasegard, Kulseng – Vivi-Ann Sandnes Eggum, Gamnes.

Derfor har vi fra 1988 hatt i gang en folkeaksjon for RV 867, med følgende dokumentasjoner:
Ennå i 2004 – nesten 30 år etter, er fortvilelsen nådd nye høyder. Vi blir glemt, vi føler oss urettferdig behandlet, vi må atter ”kjempe” for gjennomføringen av prosjektet som har gått en kort politisk vei til 1. prioritet i Harstad kommune, og ligget der siden 1991. Vi er blitt et ”offer” for statlig byråkrati og detaljstyring som fører til at vi føler oss urettferdig behandlet.

Vi har følgende dokumentasjoner fra Troms Fylkeskommunes saksbehandling:
Retningslinjer for budsjett 2005: Region Nord

Pkt. 3.1: Forslag til fordeling av fylkesfordelte planleggingsrammer
På stamvegnettet er det i rammen avsatt 130 mill. til E6 Bånes-Birtavarre, noe som sikrer rasjonell framdrift. Prosjektet forventes åpnet for trafikk i desember 2005.

I tabell 1 er fylkesfordelt ramme på 85 mill. kr vist.
Det er avsatt 4,6 mill kr på post 30.2 som går til fullfinansiering av RV 864 Internveg Berg. I følge handlingsprogrammet for 2002-2005 skulle RV 867 Bergseng – Ervik ha startet opp i 2005. Vi har imidlertid bindinger på rassikringsprosjektet RV866 Gjøvarden som fikk 10 mill ifm budsjettforlighet i Stortinget høsten 2003, og midlene derfor må gå i sin helhet til dette prosjektet for å sikre en rasjonell framdrift fram til prosjektet er fullfinansiert.

Troms fylkesting har i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2004 budsjettet priritert sikring av RV 91 Ura foran RV 866 Gjøvarden. Vi har likevel prioritert RV866 Gjøvarden først, dette skyldes at Stortinget bevilget 10 mill til dette prosjektet ifm budsjettforliket høsten 2003. Dersom fylkestingets prioritering skal følges må dette legges fram for Stortinget.

Til øvrige underposter er forslaget i samsvar med noen mindre avvik, i samsvar med handlingsplanen.

Andre utdrag:
RV 864 Internveg Berg: Kostnadsoverslag 129,1 mill (1999) Påbegynt 2002-åpnes aug.2004. Omtalt i stmeldnr 46 (1999-2000).
E6 Bånes-Birtavarre: Kostnadsoverslag 283,3 mill (2002). Påbegynt 2002 – åpnes 2005. Omtalt i st.meld nr 35 (1999-2000)
RV 866 Rassikring Gjøvarden: Kostnadsoverslag 65,6 mill. (2004). Planlegges påbegynt i 2005, stortingsbevilgning 10 mill. IKKE nevnt i stortingsmeld 46 (1999-2000) ELLER stprp nr 1 (2003-2004).

RV 83 Kanebogen-byskillet: Anleggsstart juni 2005, bevilget 7,4 mill.
RV 848 Harstad fergeleie: Anleggsstart juni 2005, bevilget 15,9 mill. = totalt 23,3 mill.

Sammendrag og forslag til vedtak:
Fylkestinget har oversett at RV 867 har vært nevnt i st.meld.nr 46 (1999-2000) og at det der er lagt føring på at restmidler fra Refsnes-Flesnes skulle gå til igangstart av RV 867. De har derimot gjennomført bevilgninger til RV 864 (omtalt), E6 (omtalt) og RV 866 (IKKE OMTALT) for gjennomføring og ÅPNING i 2005.

Dette kan ikke aksepteres, da RV 867 er falt helt ut av fylkestingets videre prioritering, og møtet 4. juni kan gjøre en ting:

Innvilge 23,3 mill. fra trafikksikkerhetsmidler + RV866 Gjøavarden(10 mill.) + restmidler fra Refsnes-Flesnes fergekai (ca 15 mill.) totalt 48,3 mill. til RV 867 for igangsetting i 2005 som forutsatt. Resterende midler (39,7 mill.) fra budsjett 2006 for sluttbehandling. Totalt 88 mill.


Vi har følgende holdepunkter og dokumentasjoner fra Nasjonal transportplan:
St.meld. nr. 46 (1999-2000) Dato, 2000-09-29 Status: Gyldig Nasjonal transportplan 2002-2011 14.4.2.18 Troms
Samferdselsdepartementet har lagt til grunn en investeringsramme på 330 mill. kr for perioden 2002-2005. For hele perioden 2002-2011 er det lagt til grunn en investeringsramme på 780 mill. kr.
Innkrevingen av drivstoffavgift i Tromsø skal avsluttes i 2003, men inntektene i 2002 og 2003 vil i sin helhet gå til nedbetaling av lån. Forlengelse av innkrevingen for å finansiere en Tromsøpakke 2 blir vurdert, men det er foreløpig ikke lagt til grunn slik finansiering.
En vesentlig del av rammen vil gå til strekningsvise investeringer, særlig i første fireårsperiode. Bygging av internveg i Berg kommune på Senja forutsettes gjennomført i første fireårsperiode. Denne vil redusere kjøreavstandene mellom bygdene i kommunen betydelig. I tillegg er det aktuelt å bygge nye ferjeleier, inklusive en mindre vegomlegging med innkorting av ferjesambandet Refsnes - Flesnes på rv 83. Det er også aktuelt med miljø- og sikkerhetsmessig opprusting av rv 867 ved Harstad. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak på stamvegnettet og øvrig riksvegnett, spesielt trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer som forsterkning og ombygging av ferjeleier. Videre forutsettes en sterk satsing på rassikring.
Det foreslås ikke oppstart av større prosjekt eller prosjekt med tilleggsfinansiering i tiårsperioden.

Dette bekymrer oss:
Utdrag fra fagbladet ”Vegen og vi”, utgitt av Statens vegvesen, nr 4, mars 2004:
PÅ VEG MOT OL: I TROMSØ GÅR BØLGENE HØYT OM FOR ELLER MOT OL. I MELLOMTIDEN UTREDER STATENS VEGVESEN NØDVENDIG UTBEDRING AV VEGNETTET I DET PÅTENKTE OL OMRÅDET. Forfatter: Giselle.jensen@vegvesen.no

Utdrag fra samferdselsbudsjettet:Hvorfor skal vi betale så mye i bompenger? Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående "på venteliste", på grunn av de rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg. For mange "ferjeerstatningsprosjekter" har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en "evigvarende" ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet 2 477 millioner kroner til riksveginvesteringer, medregnet tiltak for kollektivtransporten. Disse bompengemidlene kommer i tillegg den foreslåtte bevilgningen på til sammen 5 012,2 millioner kroner til riksveginvesteringer og 5 839,7 millioner kroner til tilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet.
Budsjettet for 2004:
Troms
Innenfor den foreslåtte bevilgningen på 2209 millioner kroner til riksveginvesteringer på stamvegnettet i hele landet er det foreslått midler til utbygging av flere prosjekter på stamvegene gjennom Troms.
115 millioner kroner er avsatt til prosjektet E6 Bånes – Birtavarre. Prosjektet utgjør andre etappe av rassikringen av E6 langs Kåfjorden i Troms, der dagens veg er svært rasutsatt, med årvisse skred. Prosjektet omfatter bygging av vel 5 kilometer ny veg, medregnet 3,2 kilometer tunnel og ny bru over Kåfjordelva. Tiltakene vil føre til at strekningen blir rassikker og åpen for trafikk hele året. Anleggsarbeidene startet i november 2002. Samferdselsdepartementet legger opp til å framskynde utbyggingen, slik at den nye vegen kan åpnes for trafikk i 2005, mot tidligere forutsatt i 2006.
I tillegg er det avsatt i alt 88,6 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på "øvrige riksveger" i fylket, det vil si riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. Innenfor denne rammen fullføres utskiftingen av ferjekaier i sambandet Refsnes – Flesnes på riksveg 83 i Kvæfjord kommune. I tillegg videreføres prosjektet riksveg 864 Internveg Berg på Senja, som ventes åpnet for trafikk i 2004.
- Dagens ordning med innkreving av drivstoffavgift i Tromsø avsluttes i 2003. Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen har samarbeidet om et opplegg for videreføring av innkrevingsordningen for å finansiere en Tromsøpakke 2. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om Tromsøpakke 2 for Stortinget i løpet av høsten 2003. Siktemålet er at denne skal legges fram slik at Stortinget kan fatte vedtak i saken før Tromsøpakke 1 avsluttes, går det fram av budsjettforslaget.
Forslag til prioritering ved en eventuell økning av fylkesfordelt ramme med 100 mill. kr
Troms 5mill. Hele beløpet til rv 864 Internveg Berg.

Spørsmål fra Samferdselskomiteen om statsbudsjettet for 2004
Spørsmål 11: Kap. 1320 Statens vegvesen – post 31 Rassikring
Hvilke strekninger vil bli prioritert ved en rammeøkning på 100 mill. kroner?
Svar:
Vedlagt følger en oversikt over prosjekter/tiltak som Samferdselsdepartementet mener bør prioriteres ved en eventuell rammeøkning på 100 mill. kr.
For prosjekter og tiltak i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms er det tatt utgangspunkt i marginallister som ble lagt fram for fylkeskommunene i forbindelse med behandlingen av budsjettforslaget for 2004. Prosjekter og tiltak som medfører bindinger av noe størrelse, er ikke foreslått med mindre disse er prioritert innenfor handlingsprogramrammen for perioden 2002-2005. Dette gjelder prosjektet rv 866 Gjøvarden i Troms, som dermed forutsettes å være sikret fullfinansiering innenfor ordinære tildelinger i 2005.
Troms 15 mill. Rv 866 Gjøvarden Medfører binding på om lag 20 mill. kr
E6 Bånes – Birtavarre Anleggsarbeid framskyndes
Samferdselsdepartementet legg også opp til å framskunde gjennomføringa av rassikringsprosjektet Bånes – Birtavarre på E6 langs Kåfjorden i Troms. Med det budsjettforslaget som no ligg føre, kan prosjektet opnast for trafikk i 2005, medan det tidlegare var rekna med dette kunne skje i 2006.
Statsbudsjettet 2004:
510 millionar kroner til rassikring på riksvegnettet
Regjeringa går i budsjettforslaget for 2004 inn for at det neste år skal brukast i alt 510 millionar kroner til prosjekt og tiltak som er med på sikre mot ras på riksvegnettet. Av dette beløpet er 204 millionar løyvingar under den særlege posten "Rassikring", medan 306 millionar kroner gjeld investeringsmidlar til andre prosjekt og tiltak på vegnettet med rassikringsgevinst. Det er i 2004 planlagt å utbetre 20 rasutsette strekningar og 54 rasutsette punkt.

Spørsmål nr 41:
Mulige statlige midler til riksveginvesteringer utover forslaget i St. prp. nr. 1 (2003- 2004)
1) Igangsatte/ foreslått igangsatte prosjekter som kan forseres
2) Troms Rv 864 Internveg Berg totalkost 126 mill. restbehov 31mill. stprp1 2004 26,7 mill. tilleggsbevilgning 5 mill.
Avisutklipp fra nettet:
- Stortinget har skylden

MÅ UTBEDRES: Senterpartikameratene Oddmund Eggum og Noralf Leitring prøvde seg som fotgjengere i "Klippensvingen" like etter Bergsodden – Det er vanskelig å finne ord som beskriver hvor ille denne veistrekningen er. Vårt mål er oppstart som planlagt i 2005, sier de to.
Foto: Karstein L. Høier
Karstein L. Høier
17.4.2004 04:00

- Nedprioriteringen av Ervik-veien i Statens vegvesen sitt budsjettforslag for 2005 viser hvor galt det kan gå når Stortinget overprøver Fylkestingets vedtak, det sier leder av den nasjonale rassikringsgruppen og fylkestingsmedlem Britt Skinstad Nordlund (H).

- Veistrekningen mellom Samamoa og Ervik var førsteprioritet helt til Stortinget fattet sitt vedtak om å bevilge 10 millioner til "Gjøvarden-prosjektet", tunnel og vei til Skjervøy. Jeg har ingen begreper om hvordan Stortinget har reflektert når de har gjort dette. Det er selvsagt utmerket at det bevilges penger til rassikring, men en bevilgning der konsekvensene er at Ervik-veien har falt utenfor prioriteringen er ikke godt nok. Kampen for denne trafikkfarlige strekningen har pågått så lenge at vi ikke vil akseptere utsettelser. Stortinget må i sitt reviderte budsjett bevilge mer penger til Gjøvarden, slik at Fylkestingets vedtak om oppstart på veistrekningen Samamoa til Ervik kommer i gang som planlagt i 2005, det sier fylkestingsmedlem Britt Skinstad Nordlund.

Ikke sans for detaljstyring


– Jeg har ingen sans for detaljstyringen fra Stortinget gjennom bevilgningen til "Gjøvarden-prosjektet". Dagens rammer er for små, og dersom vi ikke finner andre løsninger må Gjøvarden vente, det sier Noralf Leitring (Sp), Fylkesråd og fungerende leder i komiteen for næring og samferdsel. Samferdselssaker er komplisert, og han ønsker ikke å være for bastant. Det er fort gjort at en blander midler til rassikring og midler til øvrige riksveier, hevder han.
– Jeg har vært i kontakt med en rekke aktører i går og i dag, og det er slik at Ervik-veien ligger inne med 23,8 millioner kroner. Dette er en delvis finansiering, som ikke er politisk behandlet. Det er opp til Statsbudsjettet 2005 om det kommer i inneværende periode, sier Leitring. Han forventer at Fylkestinget kommer fram til en ny prioritering som innebærer at oppgraderingen av Ervik-veien kommer i gang som planlagt, og at Stortinget følger opp.

Frykter at Ervik-veien må utsettes

UTSETTES: Britt Skinstad Nordlund (H) hevder at Ervik-veien kan risikere å bli utsatt på grunn av Stortinget og Arbeiderpartiets prioriteringer.
Foto: Kjell Solbakken
Kjell Solbakken
23.4.2004 04:00

-Troms Høyre tar skarpt avstand fra Aps innspill, som kan føre til at opprustning av veien mellom Bergseng bru og Ervik i Harstad kommune må utsettes.

Det sa Britt Skinstad Nordlund (H) til Harstad Tidende under en pause i fylkestinget onsdag. Britt pekte på at Stortinget med sine føringer har bidratt til at samferdselstiltak i Troms fylke blir satt opp mot hverandre – noe som er svært uheldig.

Et enklere NorgeDetaljstyring og uforstand innen samferdselsbyråkratiet- Av Vivi-Ann Sandnes EggumSå opplever vi det igjen. RV 867 blir ikke gjennomført, før det blir bevilget økonomisk finansiering – Denne finansieringen har vi ventet på i 20 år. Av: Vivi-Ann Sandnes Eggum - Den: 10.4.2003 Kl. 11:30
Kort bakgrunn: Planleggingen av RV867 Bergseng - Stornes ble påbegynt allerede på slutten av 1970 tallet, og delvis (RV867 Ervik-Stornes) ferdigstillet i 1987, i påvente av trasevalg Berg-Ervik. Bygdefolket forventet at arbeidet gjennomført med en helhetlig plan, og videreført fra Ervik-Bergseng kort tid etter 1987. Forskrekkelsen var stor da dette ikke ble gjort, men anleggsmaskinene forsvant til Tromsø. Bygdefolket ”oppdaget” at detaljplanleggingen hindret en helhetlig vegbygging, og det ble iverksatt en dugnadsbygging der vegstrekningen FV 1 Ervik bru-Ervik skole med bygdas traktorer, maskiner, barn, voksne og eldre med sine spader i hånd i god dugnadsånd bokstavlig talt tok ansvar for trafikksikkerheten i sine egne hender. Dette skjedde i nært samarbeid med Lillian Hessen som leder i samferdselskomiteen i Troms Fylkeskommune, og ”Dugnadsånden” ble kalt for ”ERVIKMODELLEN”. Åpningen skjedde høytidelig i 1989. Denne innsatsen håpet bygdefolket skulle bli lagt merke til, og at videreføringen av ”flaskehalsen” RV867 Bergseng-Ervik skulle komme raskt i gang. Ennå i 2003 – 25 år etterpå er fortvilelsen nådd nye høyder. Vi blir glemt, vi føler oss urettferdig behandlet, vi må atter ”kjempe” for gjennomføringen av prosjektet som har gått en kort politisk vei til 1. prioritet, og ligget der siden 1991. Vi er blitt et ”offer” for statlig byråkrati og detaljstyring som fører til at vi føler oss urettferdig behandlet.Dagens samferdselspolitikk er delt inn i 3 nivå:- kommunal veibygging/vedlikehold (Kommunale veier)- fylkeskommunal veibygging/vedlikehold (Fylkeskommunale veier –FV)- statlige/rikspolitisk veibygging/vedlikehold (Riksveier (RV) og Europaveier (E))Hver av disse nivåene har egne administrative enheter, der de internt har delt opp administrasjonene i ulike enheter som hver for seg får tildelt spesifikke administrasjonsmessige oppgaver og mandater. Disse 3 hovednivå har egne politiske nivå for behandling, og prioritering for ulike veiprosjekter. De har ulike økonomiske rammer, alt ettersom kommunens økonomi, fylkeskommunens økonomi eller stortingets bevilgninger til samferdsel. Alle nivå med dårlige økonomiske rammer ønsker selvsagt å befinne seg der det er best økonomi. Antall ansatte, form for samkjøring, form for gjennomføring, eller handlingsevne er betinget av økonomi, organisasjon/administrasjon og de politiske prioriteringer på hvert nivå.Eksempelet RV 867, er blitt et ”offer”, der detaljstyringen og en ”ikke helhetlig planlegging” blir gjennomført. Harstad kommunestyre har hatt RV 867 Bergseng-Ervik som 1. prioritet siden 1992 under ”sekkeposten” 13.1: Riksveg – større vegprosjekter med kostnad 27 mill. i 1995 kroner. Lokalbefolkningen har stolt på dette, men oppdager at nyere vegprosjekter blir gjennomført – fordi de har vært så ”heldige” å bli ”saksbehandlet” inn i andre ”sekkeposter” – som for eksempel 13.2 Riksveg- Mindre prosjekter: RV 83 Grandkrysset 8,8 mill. (gjennomført år 1997), RV 83 Nordvikmyra kr 5 mill. (gjennomført 2001), osv. Det siste vi ”oppdager” i lokalavisen er RV 83 Kanebogen-Byskillet 13mill. i 1995 kroner på 8.prioriteringsplass, framstår som 1. prioritet med ny kostnadsramme på 70 millioner!!!, og planlagt påbegynt i 2005!! Bevilgningen er til og med påstått innvilget!!!Fortsatt står RV 867 Ervik-Bergseng på sin 1. prioritet og trygge plassering i et politisk korrekt dokument. Dessverre viser det seg at det ikke er det ”riktige” dokumentet, og folket ”på nordsida” må atter ta opp slosskampen.Vi sier STOPP!!!Detaljstyringen er urettferdig, og det politiske miljøet må nå ta ansvar!!!Vi kan ikke sitte stille og se at vi blir forbigått igjen, og det blir sterke reaksjoner hvis spaden settes i jorda med et eneste nytt vegprosjekt i Harstad kommune, FØR RV867 er ferdigstillet!!! Svakhetene med detaljbudsjettene er innlysende:- prioriteringslisten blir forbigått i ”stillhet”, og gjennomføringsevnen blir svekket.- Byråkratiets mange baksider kommer tilsyne, og urettferdigheten for en lite helhetlig HANDLINGSREKKEFØLGE er innlysende.Det er på tide at samferdselspolitikken i Norge blir forenklet, og at vegbygging blir et helhetlig offentlig ansvar, uansett nivå, og uansett ”sekkepost”. Handlingsplanene må gjennomføres etter prioritering, uansett kategori!!! Kommunikasjonen og samarbeidet på tvers av nivåene må forenkles, og alle planer legges på det samme bordet!!Kan samferdselministerens sekretær se nærmere på denne saken, da problemstillingen er relevant for hele landet?
Med vennlig hilsen
For folket ”på nordsida” i HarstadVivi-Ann Sandnes EggumMyk trafikant